Proteinintoleranse kan gi autismelignende symptomer

Når det kommer til forskning på proteinintoleranse og en rekke lidelser og sykdommer, slik som autisme, så har Norge vært banebrytende i flere år. Eller det vil si at Norge har ikke vært banebrytende, da vi er svært avventende og tilbakeholdne i forhold til å igangsette nye tiltak, men det er nordmenn som har gjort mye god og banebrytende forskning på området.

Litt forhistorie

Teorien om at tilstander i fordøyelsessystemet forårsaker sykdommer og lidelser er langt fra ny. Allerede i 1966 var det en mann som studerte innbyggerne på Ny-Guinea. C. Dohan observerte færre tilfeller av lidelser som schizofreni, i tillegg til at de tilfellene som fantes ofte var mildere her. Han slo raskt en slutning om at dette kunne ha noe å gjøre med maten, da innbyggerne på Ny-Guinea hadde en annen diett enn den han var vant til.

I Norge studerte legen Reichelt om denne teorien kunne ha en sammenheng med lidelser som autisme. Nordmannens studier på dette feltet startet allerede i 1991, og han har bidratt med mye banebrytende forskning og ledet til en rekke nye tanker på området.

Mekanismen bak

Hva er det som faktisk skjer i kroppen vår, når vi inntar proteiner som vi er intolerante mot? For det første så klarer vi ikke å bryte proteinene ned til mindre bestanddeler i tarmen, og dermed kan vi heller ikke nyttiggjøre oss av disse proteinene. I kroppen vår finnes det sterke mekanismer som bestemmer hvilke stoffer og bestanddeler som skal få passere mellom de ulike cellene og organene. De som har en proteinintoleranse har en kropp som lar opioide peptider fra kasein (melk) og gluten passere gjennom steder der det normalt sett ikke skal kunne passere opioide peptider. Dermed kommer disse til å påvirke sentralnervesystemet vårt. Resultatet blir en rekke fysiske symptomer, som også kan komme til uttrykk som psykiske lidelser.

De lærde strides

Selv om det finnes mange gode og gyldige resultater, så fungerer forskning slik at det skal mye til for å kunne hevde at noe er slik eller slik. Mange lærde er usikre, og en del er uenige i Reichelt og andre som mener det er en sammenheng. I tillegg finnes det mange foreldre med autistiske barn som stiller seg meget kritisk til påstander om at kostholdet kan ha en påvirkning på tilstander som autisme. Noen vil også si at autisme ikke er en lidelse, men en personlighetstype, og at det derfor ikke er mulig å “bli frisk”.

Reichelt var en anerkjent og respektert doktor, og det har garantert bidratt til at hans påstander veier tyngre. Det finnes derfor veldig mange profesjonelle som vil plassere seg et sted midt imellom – ikke avvisende, men heller ikke overbevist. Mange sier at de ikke betviler Reichelts forskning, men at de selv enda ikke har sett det i sin praksis. Dessuten er mange lidelser en meget sammensatt utfordring, og det vil være vanskelig å isolere det ene eller det andre som en absolutt årsak til tilfriskning eller forverring.

En av testene som er utviklet basert på forskningen til blant annet Reichelt, er måling av peptider i blodet. Det er disse nivåene som gir gode indikasjoner på at lidelsene og proteinintoleransen kan ha en sammenheng, da blant annet mennesker med autisme har høyere nivåer. Opp mot hele 80 % av personer med autisme er også overfølsomme for melk, og kroppen klarer derfor ikke å spalte melkeproteinet kasein.