Hva er matallergi og matoverfølsomhet?

Det ser ut til at stadig flere får matallergier og overfølsomhet for en rekke matvarer. Er dette bare en trend, eller er så store deler av befolkningen plaget med disse lidelsene? Før vi kan svare på det, må vi se litt nærmere på hva matallergi og overfølsomhet for matvarer faktisk er. Er allergi og overfølsomhet det samme? Og hvor mange rammes?

Allergi, intoleranse eller overfølsomhet?

En overfølsomhet for matvarer kan deles inn i allergiske og ikke-allergiske reaksjoner. De allergiske reaksjonene er de mest alvorlige. Vi reagerer mot enkelte proteiner i de ulike matvarene. Vi er utstyrt med et immunforsvar som skal forsvare oss mot farlige inntrengere i kroppen vår. Noen ganger skjer det noe som gjør at forsvaret vårt aktiveres selv om det ikke er noen farlige inntrengere. Ved allergi for matvarer reagerer altså kroppen ved å angripe sporstoffene som antas å være farlig. Konsekvensene kan bli alvorlige, med anafylaktisk sjokk og pustestans som ytterste konsekvens.

I andre tilfeller, og langt flere tilfeller enn ved allergi, så skjer det ikke en allergisk respons. Det betyr at immunforsvaret ikke er involvert i den prosessen som skaper symptomer, selv om de ofte kan ligne på de allergiske reaksjonene. Symptomene på overfølsomhet kommer langsomt, og symptomtrykket avhenger av hvor mye av matvarene som er inntatt.

Et annet vanlig uttrykk vi ofte hører er matintoleranse. Det er bare et annet navn på matoverfølsomhet, og er også en ikke-allergisk reaksjon på matvarer. En matvareallergi vil være synlig dersom du tester deg på et laboratorium, men det vil ikke en intoleranse.

Noen matvarer gir hyppigere reaksjoner

Det er noen matvaretyper som er hyppigere representert når en ser på hva vi reagerer på. Laktose- og glutenintoleranse er to ord som har vært mye brukt de siste årene. Laktose er melkesukkeret i melk og andre melkeprodukter mens gluten er et protein som finnes i bygg, hvete og rug.

Nøtter er en vanlig matvareallergi, og de hardest rammede bærer alltid med seg en epi-penn som skal settes dersom de får allergiske reaksjoner. For noen er det nok å oppholde seg i samme rom som en skål med nøtter for at de allergiske reaksjonene skal utløses. Det er spesielt mandler, hasselnøtter og peanøtter som gir allergiske reaksjoner.

Skalldyr, belgfrukter, egg og fisk er andre matvarer som ofte gir reaksjoner, og spesielt hos små barn. Hos barn som er plaget av atopisk eksem ser vi også en tendens til ikke-allergiske reaksjoner ovenfor jordbær og tomater samt sitrusfrukter. Mange barn vil vokse av seg disse overfølsomhetssymptomene.

Hvor mange rammes?

Når det gjelder overfølsomhetsreaksjoner på matvarer, så er det faktisk så mange som 5-8 % av alle små barn som rammes. Om vi inkluderer matvarer kryssallergi med pollen, så er det omtrent 5 % av befolkningen som lider av allergier og overfølsomheter. Når det gjelder “motediagnoser” som cøliaki, så er tallet lavere – under 1 % av befolkningen cøliaki, og dette er en diagnose som kan gi alvorlige konsekvenser på sikt dersom en ikke legger om til et glutenfritt kosthold. Glutenproteinene vil ødelegge tarmens vegger, og det gir alvorlige følgetilstander.